Arne Krokan skiver i sitt blogginnlegg at professor Sebastian Thrun ved Stanford University velger å slutte for å starte sitt eget nettbasert universitet med fokus på MOOC, som jeg har beskrevet i tidligere innlegg er MOOC virtuelle klasserom, hvor man kan følge med undervisningen fra hvor som helst i verden, så lenge du har en datamaskin og internettilgang.
Dette nye universitetet heter Udacity, Sebastian Thrun sitt første kurs omhandlet kunstig intelligens (AI), dette hadde over 160 000 deltakere fra hele verden. Mildt sagt en suksess, dette er flere enn alle andre professorer i AI i hele verden underviser tilsammen.
Grunnen til at professoren slutter på Stanford er fordi han mener at fremtiden ikke lenger er ved universitetene. Jeg tror han har mye rett i det han sier her, fremtiden ligger ikke i tradsjonell undervisning. Det Professor Thrun har gjort i dette tilfelle ved å starte dette universitetet, er å endre arbeids- og lære prosesser. Dette har han gjort i så stor grad, at han føler det ikke er noe vits i å fortsette og jobbe på et tradisjonelt universitet. Hvor tankegangen er konservativ i forhold til læring og arbeidsprosesser.
Er Udacity et glimt av hvordan universitetene ser ut i fremtiden? Tja, er min mening om det. Det er uten tvil en disruptive teknologi vi ser her, som endrer hele synet på læring, og har en helt vannvittig tilgjengelighet. Men sånn som Udacity kjører sin stratergi, er å tilby gratis kurs til alle som vil delta. Allerede her dukker det opp flere problemstillinger i mitt hodet. Hvordan skal forskning og utvikling finansieres fremover hvis alle kurs skal være gratis? Har professorene lyst til å forelese gratis i all tid fremover, slik som de gjør i dag? Og hvis tanken er å begynne å ta betalt for disse MOOC-kursene etterhvert, vil jeg tru man får de samme problemene som nettavisene har i dag, mennesker har en forventning at det skal være gratis, og koster det penger etter en stund, blir folk misfornøyde. Hvor skal grensen gå ift hva slags undervisning man kan gjøre via MOOC? Jeg har kjempestor tro på å kombinere tradisjonell undervisning med moderne tankegang og teknologi. Men det er ikke alle utdanninger som kan tas over MOOC. Skal man kunne utdanne seg til lege ved å følge nettsamlinger? Jeg tror alle har det samme svaret der, nei. Og slik er det med masse profesjonsutdanninger.
Men det optimale vil jeg tro er å holde på den tradisjonelle undervisningen, der det trengs under utdanningsforløpet. For å så kombinere tradisjonell undervisning med MOOC, hvor man kan følge forelesninger fra eliteuniversiteter, med professorer som har masse kompetanse uansett hvor man er i verden.
Så min tanke, er at professor Sebastian Thrun har tatt den “lette” utveien. Han har funnet en nisje som har et eksplosivt potensiale. Og starter da sitt nettuniversitet for å ri på denne bølgen. Og få masse annerkjennelse og ære for det han gjør.
Den harde utveien han kunne valgt, er å blitt ved Stanford, og jobbet meget hardt med å endre lærings- og arbeidsprosessene ved skolen for å få de til å forstå at dette er noe som er fremtiden. Men det gjorde han altså ikke, kan noen kladre han for det? Nei, jeg vil tro det er mye mer konstruktivt og starte Udacity enn det er å krangle og gjøre seg upopulær i et konservativt utdanningsmiljø.
olemm`s BloggeBlogg 