Her følger et utkast som beskriver vår problemstilling til eksamensoppgave i faget “Teknologiendring og Samfunnsutvikling”. Oppgaven skrives sammen med Per Jonas Noreng og Stefan Johannessen. Kommentarer og innspill mottas med takk.
Bakgrunn
Fredag 1. februar i år sendte kulturdepartementet ut forslag til lov om omsetning av bøkerut på høring. Kjernen i denne bokloven er fastpris på bøker, og at dagens unntak fra konkurranselovgivningen skal videreføres. Det er midlertid flere åpne spørsmål i dette høringsutkastet, blant annet om bokloven skal gjelde for e-bøker eller bare papirbøker og hvordan fordelingen av inntektene skal fordeles mellom de ulike leddene i verdikjeden.
En egen lov om omsetning av bøker har lenge vært et krav fra bokbransjen og det virker å være bred politisk enighet om behovet for en fortsatt regulering av bokmarkedet. Dette begrunnes først og fremst av litteratur- og språkpolitiske målsetninger som skal sikre kvalitet og mangfold i utgivelser. Samtidig så skjer dette parallelt med den største omlegging av vår skriftkultur siden Gutenberg utviklet boktrykkerkunsten. Denne transformasjonen er også kanskje den viktigste driveren til det uttrykte behovet for at reguleringen må skje i form av en egen lov. Den digitale utviklingen utfordrer de tradisjonelle forretningsmodellene bokbransjen i dag er tuftet på, og dermed også den eksisterende maktbalansen i markedet. Bokbransjen preges av en sterk vertikal integrasjon der få aktører kontrollerer hele verdikjeden. Digitutvalget, som la frem sine anbefalinger en knapp måned før forslaget til ny boklov ble sendt på høring, hevder at dagens støtteordninger «opprettholder og sementerer eksisterende formater, distribusjonsformer og forretningsmodeller. Utvalgets mandat var å identifisere og kartlegge eventuelle barrierer mot digital verdiskapning og komme med innspill til politikkutviklingen innen feltet.
Selv om det er mange åpne spørsmål i det nye lovutkastet er det tilsynelatende åpenbare målkonflikter mellom behovet for regulering av bokmarkedet og muligheter for digital verdiskapning.
I påvente av at stortinget skal ta stilling til en slik lov skal vi i denne oppgaven analysere aktørene i denne bransjen og studere det kompliserte samspillet mellom samfunn, teknologi og organisasjon. Hvor lett er det egentlig å regulere handlingsrommet som ligger i den digitale transformasjonen, og hvordan skal man håndtere e-bøker i lys av denne utviklingen?
Problemstilling
Hva skjer med produkter når de blir digitale? Noen blir borte mens andre blir fundamentalt endret. De fleste av oss kjøper ikke tradisjonelle kart lengre, men vi laster ned digitale kart og navigerer gjerne med en GPS, som i tillegg også er standard på stadig flere mobiltelefoner. Denne tjenesten gjør det også mulig å søke opp f. eks nærmeste platebutikk hvis vi om formodning skulle ønske å kjøpe oss en CD eller DVD. De digitale kartene vil derimot vise oss at det er langt mellom disse butikkene da stadig færre av oss kjøper slike fysiske produkter, men heller streamer det gjennom tjenester som Spotify, Wimp og netflix. Wikipedia har sammen med effektive søkemotorer gjort at tradisjonelle oppslagsverk som fysiske leksikon har utspilt sin rolle, og verdens største nettbutikk, Amazon, har i de siste to-tre årene solgt flere e-bøker enn fysiske bøker.
Det er i dette landskapet regjeringen ønsker å innføre en lov om omsetning av bøker. En lov som tilsynelatende vil verne om litteraturen i et format som har eksistert siden de første århundrer etter Kristi fødsel, nemlig den fysiske boka[i]. Vår problemstilling blir da som følger:
Hvordan skal man håndtere e-bøker i lys av den digitale transformasjonen?
olemm`s BloggeBlogg 